SGI Freeware 1999 August/SGI Freeware 1999 August.iso/dist/fw_xemacs.idb/usr/freeware/lib/xemacs-20.4/etc/TUTORIAL.no.z/TUTORIAL.no

Text File | 1998-05-21 | 46.3 KB | 1,126 lines

Copyright (c) 1997, Stig Bj°rlykke <[e-mail]>
Se i slutten av dokumentet for vilkσr og betingelser.

Dette dokumentet er basert pσ den engelske veiledningen, som er
Copyright (c) 1985, 1996 Free Software Foundation, Inc.


Dette er den norske brukerveiledningen til Emacs.

Emacs-kommandoer inkluderer ofte bruk av CONTROL-tasten (noen ganger
merket CTRL eller CTL) eller META-tasten.  Pσ noen tastaturer er
META-tasten merket ALT eller EDIT eller noe annet (pσ Sun-tastaturer
for eksempel, er det "ruter"-tasten til venstre for mellomromstasten).
Hvis du ikke har noen META-tast kan du bruke ESC.  Istedenfor σ skrive
META eller CONTROL vil vi her bruke f°lgende forkortelser:

 C-<chr>  betyr at du skal holde nede CONTROL-tasten mens du trykker
      bokstaven <chr>.  Dermed vil C-f bety: hold nede
      CONTROL-tasten og trykk f.
 M-<chr>  betyr at du skal holde nede META-tasten mens du trykker
      <chr>.  Hvis du ikke har noen META-tast kan du trykke <ESC>,
      slippe tasten, og sσ trykke bokstaven <chr>.

Viktig: for σ avslutte Emacs trykker du C-x C-c.  (To tegn.)
Tegnene ">>" helt til venstre angir en veiledning slik at du kan pr°ve
ut en kommando.  For eksempel:
<<Blank lines inserted here by startup of help-with-tutorial>>
>>  Trykk C-v (View next screen) for σ hoppe til neste skjermbilde.
    (kom igjen, hold ned control-tasten og trykk v).  Fra nσ av
    b°r du gj°re dette hver gang du er ferdig med σ lese et
    skjermbilde.

Merk at det er en overlapping pσ to linjer nσr du skifter fra
skjermbilde til skjermbilde.  Dette er for at det skal bli en viss
kontinuitet nσr du skal bevege deg gjennom filen.

Det f°rste du trenger σ vite er hvordan du man°vrerer deg i fra plass
til plass i teksten.  Du har allerede lµrt hvordan du flytter deg ett
skjermbilde framover, med C-v.  For σ flytte deg et skjermbilde
bakover trykker du M-v (hold ned META-tasten og trykk v, eller trykk
<ESC>v hvis du ikke har META-, EDIT- eller ALT-tast).

>> Pr°v σ trykke M-v og sσ C-v noen ganger.


* OPPSUMMERING
--------------

F°lgende kommandoer er nyttige for σ se hele skjermbilder:

    C-v    Flytt ett skjermbilde framover.
    M-v    Flytt ett skjermbilde bakover.
    C-l    Rensker skjermen og plasser teksten der mark°ren stσr
        pσ midten av skjermbildet. (Det var control-(liten L),
        ikke control-1.  Control-1 har en helt annen mening,
        som beskrevet nedenfor.)

>> Finn mark°ren og se hva slags tekst som stσr der.
   Trykk C-l.
   Finn mark°ren igjen og se hva slags tekst som stσr der nσ.


* GRUNNLEGGENDE MARK╪RBEVEGELSER
--------------------------------

Det σ flytte seg fra skjermbilde til skjermbilde er nyttig, men
hvordan flytter man seg til en spesiell plass innenfor skjermbildet?

Det er flere mσter σ gj°re dette pσ.  Den vanligste mσter er σ bruke
kommandoene C-p, C-b, C-f og C-n.  Hver av disse kommandoene flytter
mark°ren en rad eller kolonne i en bestemt retning pσ skjermen.  Her
vises disse fire kommandoene og i hvilken retning de flytter mark°ren:


             Forrige linje (previous), C-p
                  :
                  :
   Bakover, C-b .... Nσvµrende mark°rposisjon .... Framover, C-f
                  :
                  :
            Neste linje (next), C-n

>> Flytt mark°ren til linjen midt i diagrammet ved σ bruke C-n og C-p.
   Bruk sσ C-l for σ sentrere diagrammet pσ skjermbildet.

Dette er sikkert litt enklere σ huske hvis du tenker pσ disse
forkortelsene: P (engelsk previous) for forrige, N for neste, B for
bakover og F for framover.  Dette er de grunnleggende kommandoene for
σ flytte mark°ren, og du kommer sikkert til σ bruke dem hele tiden, sσ
det vil vµre en stor fordel om du lµrer dem nσ.

>> Gj°r noen C-n slik at du kommer ned til denne linjen.

>> Flytt deg innover pσ linjen ved hjelp av noen C-f og sσ oppover med
   noen C-p.  Legg merke til hva C-p gj°r nσr mark°ren stσr midt i en
   linje.

Tekstlinjer er atskilt med linjeskift-tegn. Den siste linjen i teksten
avsluttes vanligvis med linjeskift, men Emacs krever ikke at du har
det.

>> Pr°v en C-b i begynnelsen av en linje.  Dette gj°r at mark°ren
   flyttes til slutten av forrige linje.  Dette er fordi den flytter
   mark°ren over linjeskiftet.

C-f flytter ogsσ over linjeskift, akkurat som C-b.

>> Utf°r noen flere C-b slik at du fσr en f°lelse av hvor mark°ren
   er.  Trykk sσ noen C-f til du kommer til slutten av linjen.  Trykk
   da en C-f til slik at du flytter mark°ren til neste linje.

Nσr du flytter mark°ren forbi toppen eller bunnen av skjermbildet vil
teksten utenfor skjermen komme til syne.  Dette kalles "scrolling" og
gj°r det mulig for Emacs σ flytte mark°ren uten at den forsvinner ut
av skjermbildet.

>> Pr°v σ flytte mark°ren forbi bunnen av skjermbildet ved hjelp av C-n
   og se hva som skjer.

Hvis det gσr for tregt σ flytte mark°ren ett og ett tegn kan du flytte
den ett og ett ord.  M-f (Meta-f) flytter mark°ren ett ord framover,
og M-b flytter den ett ord bakover.

>> Utf°r noen M-f og M-b.

Hvis mark°ren stσr midt i et ord vil M-f flytte mark°ren til slutten
av ordet.  Hvis du stσr midt mellom to ord vil M-f flytte mark°ren til
slutten av det kommende ordet.  M-b fungerer pσ samme mσte, bare i
motsatt retning.

>> Trykk M-f og M-b noen ganger og skift mark°rposisjon med noen C-f
   og C-b slik at du ser hvordan M-f og M-b oppf°rer seg ved
   forskjellig plassering av mark°ren bσde i og mellom ord.

Legg merke til parallellen mellom C-f og C-b pσ en side, og M-f og M-b
pσ den andre.  Ofte er Meta-kommandoer brukt til operasjoner relatert
til enheter definert av sprσket (ord, setninger, avsnitt), mens
Control-kommandoer blir brukt pσ grunnleggende enheter som er
uavhengig av hva man redigerer (bokstaver, linjer, etc.).

Denne parallellen finnes ogsσ mellom linjer og setninger: C-a og C-e
flytter mark°ren til begynnelsen av linjen, eller til slutten av
linjen, mens M-a og M-e flytter den til begynnelsen eller slutten av
setningen.

>> Pr°v noen C-a, og sσ noen C-e
   Pr°v ogsσ noen M-a, og sσ noen M-e

Se hvordan gjentatte C-a etter hverandre ikke gj°r noe, mens flere M-a
fortsetter σ flytte mark°ren til neste setning.  Selv om dette ikke
virker selvf°lgelig er det ganske naturlig.

Her er en kort oppsummering av de enkleste mark°rforflyttnings-
kommandoene, inkludert ord- og setningsforflyttnings-kommandoene:

    C-f    Flytte mark°ren en plass framover
    C-b    Flytte mark°ren en plass bakover

    M-f    Flytte mark°ren ett ord framover
    M-b    Flytte mark°ren ett ord bakover

    C-n    Flytte mark°ren til neste linje
    C-p    Flytte mark°ren til forrige linje

    C-a    Flytte mark°ren til begynnelsen av linjen
    C-e    Flytte mark°ren til slutten av linjen

    M-a    Flytte mark°ren til begynnelsen av setningen
    M-e    Flytte mark°ren til slutten av sentingen

>> Pr°v ut alle disse kommandoene noen ganger, bare for trening.
   Dette er de mest brukte kommandoene.

To andre viktige mark°rbevegelses-kommandoer er M-< (Meta Mindre-enn),
som flytter mark°ren til begynnelsen av teksten, og M-> (Meta
st°rre-enn), som flytter den til slutten av teksten.

Pσ noen tastaturer er ">" plassert over komma, sσ man mσ bruke shift
for σ fσ den fram.  Pσ disse tastaturene mσ man ogsσ bruke shift for σ
taste M-<.  Uten shift-tasten vil det bli M-komma.

>> Pr°v M-< nσ for σ flytte mark°ren til begynnelsen av veiledningen.
   Bruk sσ C-v for σ flytte mark°ren tilbake hit igjen.

>> Pr°v ogsσ M-> for σ flytte mark°ren til slutten av veiledningen.
   Bruk sσ M-v for σ flytte mark°ren tilbake hit igjen.

Du kan ogsσ flytte mark°ren ved hjelp av piltastene, hvis terminalen
har piltaster.  Vi anbefaler at du lµrer deg C-b, C-f, C-n og C-p av
tre grunner.  F°rst fordi de vil fungere pσ alle slags terminaler.
Nummer to fordi nσr du f°rst fσr litt trening i bruk av Emacs vil du
finne ut at det gσr mye kjappere σ bruke control-kombinasjoner enn
piltastene (fordi du slipper σ flytte hendene bort fra
touch-plasseringen).  Den tredje grunnen er at nσr du f°rst har lµrt
deg til σ bruke control-tastene blir det lettere σ lµre seg de mer
avanserte control-funksjonene.

De fleste av kommandoene i Emacs tar ogsσ et numerisk argument.  For
de fleste av kommandoene vil dette si repetert utf°relse.  Mσten du
gir en kommando et slikt argument er at du trykker C-u og deretter
tallet, f°r du taster kommandoen.  Hvis du har en META- (eller EDIT-
eller ALT-) tast sσ finnes det et annet alternativ for σ gi numeriske
argumenter: Trykk ned tallet mens du holder META-tasten nede.  Vi
anbefaler at du bruker C-u fordi det fungerer pσ alle slags
terminaler.

For eksempel: C-u 8 C-f flytter mark°ren σtte plasser framover.

>> Pr°v kommandoene C-n eller C-p med numerisk argument slik at du
   kommer nµrmest mulig denne linjen med bare en kommando.

De fleste kommandoene bruker det numeriske argumentet som en repetert
utf°relse.  Men det finnes kommandoer som bruker den annerledes.  C-v
og M-v er blant disse unntakene.  Hvis man gir et argument til en av
disse kommandoene vil skjermbildet flytte seg opp eller ned sσ mange
linjer som argumentet, isteden for sσ mange skjermbilder.  For
eksempel vil C-u 4 C-v flytte skjermbildet 4 linjer oppover.

>> Pr°v σ taste C-u 8 C-v nσ.

Dette burde flyttet skjermbildet 8 linjer oppover.  Hvis du °nsker σ
flytte det tilbake igjen er det bare σ gi samme argument til M-v.

Hvis du bruker Emacs under X er det sannsynligvis et firkantet omrσde
pσ h°yresiden av Emacs-vinduene, ogsσ kalt rullefelt.  Dette kan du
ogsσ bruker for σ forflytte deg innenfor teksten.

>> Pr°v σ trykk pσ den midterste musknappen i det uthevete omrσdet pσ
   rullefeltet.  Dette burde flyttet skjermbildet til en plass i
   teksten avhengig av hvor i rullefeltet du trykket.

>> Flytt muspekeren til en plass i rullefeltet ca. 1/5 fra toppen og
   trykk pσ venstre musknapp noen ganger.


* MARK╪RBEVEGELSE P┼ EN X-TERMINAL
----------------------------------

Hvis du sitter pσ en X-terminal vil du sansynligvis finne det mye
enklere σ bruke piltastene for σ bevege mark°ren.  Venstre-, h°yre-,
opp- og ned-pilene beveger mark°ren i °nsket retning.  De fungerer pσ
samme mσte som C-b, C-f, C-p og C-n, men er enklere σ taste og huske.
Du kan ogsσ bruke C-venstre og C-h°yre for σ bevege den innenfor ord,
og C-opp og C-ned for σ bevege den innenfor blokker (For eksempel
avsnitt hvis du redigerer tekst).  Hvis du har tastene merket HOME
(eller BEGIN) og END kan du bruke disse for σ gσ til henholdsvis
begynnelsen av linjen og slutten av linjen, og C-HOME og C-END vil gσ
til henholdsvis begynnelsen av filen og slutten av filen.  Hvis
tastaturet har PgUp- og PgDn-taster kan du bruker dem for σ gσ opp og
ned et skjermbilde av gangen, pσ samme mσte som M-v og C-v.

Alle disse kan ta numeriske argumenter, som beskrevet ovenfor.  Du kan
ogsσ benytte en snarvei for σ skrive inn disse argumentene: hold ned
CONTROL eller META tasten og skriv inn nummeret. For eksempel for σ gσ
12 ord til h°yre taster du C-1 C-2 C-h°yre.  Legg merke til at dette
blir svµrt enkelt σ taste fordi du ikke slipper CONTROL-tasten mellom
tastetrykkene.


* HVIS EMACS HENGER
-------------------

Hvis Emacs slutter σ reagere pσ kommandoer kan du trygt stoppe den ved
σ trykke C-g.  Du kan ogsσ bruke C-g for σ stoppe en kommando som tar
for lang tid σ utf°re.

Det er ogsσ mulig σ bruke C-g for σ avbryte et numerisk argument eller
begynnelsen pσ en kommando du ikke °nsker σ utf°re.

>> Tast C-u 100 for σ lage et numerisk argument pσ 100 og trykk C-g.
   Trykk nσ C-f.  Mark°ren skal nσ flytte seg bare ett steg,
   fordi du avbr°t argumentet med C-g.

Hvis du ved en feiltakelse trykket <ESC> blir du kvitt denne ved σ
trykke C-g.


* UTILGJENGELIGE KOMMANDOER
---------------------------

Enkelte av Emacs-kommandoene er "utilgjengelige" slik at nybegynnere
ikke kan bruke dem uten at de °nsker det.

Hvis du pr°ver en av disse utilgjengelige kommandoene vil Emacs komme
med en melding som forteller hvilken kommando det er, og vil sp°rre om
du virkelig vil fortsette σ utf°re denne kommandoen.

Hvis du virkelig °nsker σ pr°ve denne kommandoen trykker du
mellomromstast som svar pσ sp°rsmσlet.  Normalt, hvis du ikke °nsker σ
kj°re denne kommandoen, svarer du "n" pσ sp°rsmσlet.

>> Tast `C-x n p' (som er en utilgjengelig kommando),
   tast n som svar pσ sp°rsmσlet.


* VINDUER
---------

Emacs kan ha flere vinduer, og hver av dem kan vise sin egen tekst.
Legg merke til at "vinduer" i Emacs ikke refererer til separate
overlappende vinduer i vindus-systemet, men til separate buffer
innenfor et enkelt X-vindu.  (Emacs kan ogsσ ha flere X-vinduer, eller
"rammer" i Emacs-terminologi.  Dette blir beskrevet senere.)

Akkurat nσ er det best at vi ikke gσr inn pσ teknikker for σ bruke
flere vinduer, men du trenger σ vite hvordan du blir kvitt ekstra
vinduer som kan dukke opp for σ vise hjelp, eller utskrift fra enkelte
kommandoer.  Det er enkelt:

    C-x 1    Ett vindu (dvs. gjem alle andre vinduer).

Det er da Control-x etterfulgt av tallet 1.  C-x 1 utvider vinduet der
mark°ren stσr, slik at det fyller hele skjermbildet og gjemmer alle
andre vinduer.

>> Flytt mark°ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l.

(Husk at C-l renser skjermen og midtstiller linjen der mark°ren stσr.
Hvis du gir et numerisk argument til denne kommandoen betyr det "rensk
skjermen og legg linjen der mark°ren stσr pσ linjen angitt av
argumentet" Derfor betyr C-u 0 C-l at skjermen skal renskes og linjen
der mark°ren stσr plasseres °verst.)

>> Tast Control-x 2.
   Se hvordan vinduet krympes og et nytt dukker opp med samme
   innhold som dette.

>> Tast C-x 1 for at vinduet skal forsvinne.


* INNSETTING OG SLETTING
------------------------

Hvis du °nsker σ sette inn tekst er det bare σ skrive teksten.  Tegn
som du kan se, slik som A, 7, *, ol. blir tolket som tekst og blir
satt rett inn.  Tast <Retur> (enter-tasten) for σ sette inn et
linjeskift.

Du kan slette det siste tastete tegnet ved σ trykke <Delete>.
<Delete> er en tast pσ tastaturet, og kan ogsσ vµre merket "Del".  I
noen tilfeller fungerer ogsσ "Backspace" som <Delete>, men ikke
alltid!

Mere generelt sletter <Delete> tegnet rett foran der mark°ren er
plassert.

>>  Gj°r dette nσ -- skriv inn noen tegn og slett dem ved σ bruke
    <Delete>.  Ikke vµr redd for σ skrive i denne filen, du vil ikke
    kunne forandre pσ den originale veiledningen.  Dette er bare en
    lokal kopi.

Nσr en linje blir for lang til σ passe inn pσ en skjermbredde sσ
fortsetter den pσ linjen under.  En backslash ("\") i enden av h°yre
marg indikerer at linjen fortsetter.  Om du kj°rer Emacs under X vil
du se en liten pil som peker ned til neste linje.

>>  Skriv inn litt tekst slik at du kommer til enden av linjen, og
    fortsett σ skrive litt til.  Du vil da se hvordan
    fortsettelseslinjen blir.

>>  Bruk <Delete> for σ slette teksten inntil linjen passer pσ en
    skjermbredde igjen.  Fortsettelseslinjen vil da forsvinne.

Du kan slette linjeskift akkurat som andre tegn.  Ved σ slette
linjeskiftet mellom to linjer blir disse smeltet sammen til en.  Hvis
resultatet av denne sammensmeltingen blir for stor til σ passe pσ en
skjermbredde sσ vil den bli vist med en fortsettelseslinje.

>> Flytt mark°ren til begynnelsen av en linje og trykk <Delete>.
   Dette vil spleise sammen linjen med linjen over.

>> Trykk <Return> for σ sette inn linjeskiftet du slettet.

Husk at de fleste Emacs-kommandoene kan ta numeriske argumenter.
Dette gjelder ogsσ tekst-tegn.  Ved σ repetere et tekst-tegn vil det
komme flere ganger.

>> Pr°v det nσ: tast C-u 8 * for σ sette inn ********.

Du har nσ lµrt de mest grunnleggende mσtene σ skrive noe inn i Emacs,
og σ rette feil.  Du kan slette ord eller linjer ogsσ.  Her er en
oversikt over kommandoer for sletting:

    <Delete>     sletter tegnet som stσr rett foran mark°ren
    C-d         sletter tegnet som stσr rett under mark°ren

    M-<Delete>   sletter ordet rett foran mark°ren
    M-d         sletter ordet rett etter mark°ren

    C-k         sletter fra mark°ren til slutten av linjen
    M-k         sletter til slutten av setningen

Legg merke til at <Delete> og C-d kontra M-<Delete> og M-d fortsetter
parallellen som ble startet av C-f og M-f (vel, <Delete> er ikke
akkurat noe kontroll-tegn, men la oss ikke bry oss om det).  C-k og
M-k fungerer pσ samme mσte som C-e og M-e (nesten).

Nσr du sletter flere enn ett tegn om gangen vil Emacs lagre den
slettete teksten slik at du han hente den tilbake igjen.  Denne
teksten blir kalt "killed text".  ┼ bringe tilbake "killed text" blir
kalt "yanking".  Du kan enten hente tilbake "killed text" pσ samme
plassen som den ble slettet, eller du kan sette den inn en annen plass
i teksten.  Du kan ogsσ hente den tilbake flere ganger etter hverandre
slik at du fσr flere like forekomster av den.  Kommandoen for σ hente
tilbake teksten er C-y.

Legg merke til at forskjellen mellom "killed text" og "deleted text"
er at "killed text" kan bli hentet tilbake, mens "deleted text" ikke
kan det.  Generelt kan man si at kommandoer som sletter flere enn ett
tegn lagrer unna teksten slik at den kan bli hentet tilbake, og
kommandoer som bare sletter ett tegn, eller tomme linjer og mellomrom
ikke lagrer det.

>> Flytt mark°ren til begynnelsen av en linje som ikke er tom.
   Trykk sσ C-k for σ "kille" teksten pσ denne linjen.
>> Trykk C-k en gang til.  Du vil nσ se at den sletter den tomme
   linjen som ble stσende igjen etter teksten.

Legg merke til at en enkel C-k bare sletter teksten pσ linjen, og at
enda en C-k sletter selve linjen og flytter teksten pσ linjen under en
linje opp.  C-k takler numeriske argumenter litt spesielt.  Den
sletter sσ mange linjer OG innholdet i dem.  Dette er ikke bare
repetisjon av kommandoen.  C-u 2 C-k sletter to linjer samt de tomme
linjene, mens C-k to ganger ikke vil gj°re det.

Trykk C-y for σ hente tilbake teksten som sist ble "killet" der
mark°ren stσr.

>> Pr°v dette.  Trykk C-k etpar ganger.

Og hent dem sσ tilbake igjen:

>> Trykk C-y.  Flytt mark°ren noen linjer ned og trykk C-y igjen.
   Dette er mσten σ kopiere tekst pσ.

Men hva gj°r du hvis du har en tekst du °nsker σ hente tilbake, og sσ
"killer" noe nytt?  C-y vil hente tilbake den siste teksten som ble
"killet".  Men den forrige teksten er ikke fortapt.  Du kan fσ den
tilbake ved σ bruke kommandoen M-y.  Etter at du har brukt C-y for σ
hente tilbake den siste "killed text" vil M-y erstatte denne teksten
med teksten fra den forrige "killed text".  Nσr du har funnet fram til
°nsket tekst trenger du ikke gj°re noe mere for σ beholde den.

Hvis du tastet M-y mange nok ganger vil du komme tilbake til starten
igjen (teksten som sist ble "killet")

>> "Kill" en linje, flytt mark°ren til en ny linje og "kill" denne
   ogsσ.  Bruk sσ C-y for σ hente tilbake den siste linjen.  Trykk M-y
   for σ bytte den med den forrige "killete" linjen.  Trykk flere M-y
   og se hva du fσr.  Fortsett med dette til du fσr tilbake den f°rste
   linjen igjen, og sσ noen ganger til.  Hvis du °nsker kan du pr°ve
   med positive og negative argumenter til M-y.


* ANGRE
-------

Hvis du gj°r en forandring i teksten og finner ut at du angrer pσ det
du har gjort kan du oppheve dette med kommandoen C-x u (undo).

Normalt vil C-x u oppheve forandringene gjort av den siste utf°rte
kommandoen.  Hvis du repeterer C-x u flere ganger pσ rad vil hver
repetisjon oppheve enda en utf°rt kommando.

Men det er to unntak her.  Kommandoer som ikke forandrer i teksten
teller ikke (dette inkluderer mark°rbevegelser og flytte-kommandoer),
og inntastede enkeltbokstaver blir vanligvis gruppert i grupper pσ opp
til 20 tegn.  (Dette er for σ redusere antall C-x u'er som trengs for
σ angre inntastet tekst.)

>> "Kill" denne linjen med C-k.  C-x u vil fσ den tilbake igjen.

C-_ er en alternativ angre-kommando.  Den fungerer pσ samme mσte som
C-x u, men er enklere σ taste flere ganger pσ rad.  Ulempen med C-_ er
at den er vanskelig σ finne fram til pσ enkelte tastaturer.  Det er
derfor vi i tillegg har C-x u.  Pσ enkelte terminaler kan du fσ fram
C-_ ved σ trykke / mens CTRL er holdt nede.

Et numerisk argument til C-_ eller C-x u vil repetere antall
angringer.


* FILER
-------

For at teksten du har forandret pσ skal lagres permanent mσ du legge
den i en fil.  Hvis ikke vil den forsvinne nσr du avslutter Emacs.  Du
legger teksten i en fil ved f°rst σ "finne" denne filen.  (Dette blir
ogsσ kalt σ "bes°ke" filen.)

Det σ finne en fil betyr at du henter innholdet av filen inn i Emacs.
Pσ mange mσter er det som om du forandrer pσ selve filen, men
forandringene du gj°r pσ filen mens du benytter Emacs vil ikke bli
permanente fσr du lagrer filen.  Dette er fordi du skal slippe σ legge
igjen halv-forandrete filer hvis du ikke °nsker det.  Og selv nσr du
lagrer vil Emacs legge igjen en backup-fil i tilfelle du senere
bestemmer deg for at du ikke °nsker disse forandringene.

Hvis du ser nesten nederst i skjermbildet sσ vil du se en linje som
begynner og slutter med minustegn, og som inneholder teksten "XEmacs:
TUTORIAL.no".  Denne delen av skjermbildet vil alltid vise navnet pσ
filen du er "inne i".  Akkurat nσ er du inne i en fil som heter
"TUTORIAL.no" og som er en personlig kopi av Emacs- veiledningen.
Samme hvilken fil du er inne i sσ vil filnavnet stσ akkurat pσ denne
plassen.

Kommandoene for σ finne filer og lagre filer er litt ulike de andre
kommandoene du har lµrt fordi de bestσr av to tegn.  Begge starter med
tegnet Control-x.  Det er faktisk mange kommandoer som starter med
Control-x, og mange av dem har med filer, skjermbilder og slike ting σ
gj°re.  Disse kommandoene er to, tre eller fire tegn lange.

En annen ting med kommandoen for σ finne filer er at du mσ fortelle
hvilket filnavn du °nsker.  Vi sier at kommandoen "leser et argument
fra terminalen" (i dette tilfellet vil argumentet vµre navnet pσ
filen).  Etter at du har trykket kommandoen

    C-x C-f   Finn en fil

vil Emacs sp°rre etter et filnavn.  Filnavnet du skriver vil komme
fram pσ den nederste linjen i skjermbildet.  Denne linjen blir kalt
minibuffer nσr det blir brukt slik.  Du kan bruke vanlige
Emacs-redigeringskommandoer for σ forandre pσ filnavnet.

Mens du holder pσ σ skrive inn filnavnet (eller noe annet i
minibuffret) kan du avbryte med kommandoen C-g.

>> Tast C-x C-f og sσ C-g.  Dette avbryter minibuffret og avbryter
   ogsσ C-x C-f kommandoen som brukte minibuffret.

Nσr du er ferdig med σ skrive filnavnet trykker du <Return> for σ
fullf°re kommandoen.  Da vil C-x C-f kommandoen begynne σ lete fram
filen.  Minibuffret forsvinner nσr C-x C-f kommandoen er ferdig.

Om en liten stund vil filen komme inn i skjermbildet og du kan begynne
σ redigere innholdet.  Nσr du °nsker σ lagre filen kan du bruke denne
kommandoen

    C-x C-s   Lagre fil

Denne kopierer teksten i skjermbildet over til filen.  F°rste gang
dette gj°res vil Emacs d°pe om det originale filnavnet til et nytt
navn slik at den ikke gσr tapt.  Det nye filnavnet blir laget ved at
det blir lagt til en "~" i slutten av det originale filnavnet.

Nσr lagringen er utf°rt vil Emacs skrive ut navnet pσ filen som ble
lagret.  Du b°r lagre ofte slik at du ikke mister sσ mye om det skulle
oppstσ en system-krasj.

>> Trykk C-x C-s for σ lagre en kopi av denne veiledningen.
   Dette skal f°re til at "Wrote ...TUTORIAL.no" blir
   skrevet ut nederst i skjermbildet.

NB: Pσ noen systemer vil C-x C-s f°re til at skjermen "fryses" og du
vil ikke vµre istand til σ utf°re noen flere kommandoer.  Dette
indikerer at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget
opp C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs.  For σ fortsette mσ du
trykke C-q.  Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental
Search" i Emacs-manualen for rσd om hvordan dette kan avverges.

Du kan finne en eksisterende fil, enten for σ forandre den eller for σ
se pσ den.  Du kan ogsσ finne en fil som ikke eksisterer.  Dette er
mσten du lager nye filer med Emacs: finn filen, som er tom til σ
begynne med, og start σ skrive teksten som skal inn i denne filen.
F°rst nσr du lagrer filen vil Emacs virkelig opprette filen med den
teksten du har skrevet.  Fra nσ av kan du betrakte deg selv som om du
skriver i en fil som allerede eksisterer.


* BUFFER
--------

Hvis du finner en ny fil med C-x C-f vil den f°rste filen fortsatt
vµre σpen i Emacs.  Du kan bytte tilbake til den ved σ finne den pσ
nytt med C-x C-f.  Pσ denne mσten kan du ha et stort antall σpne filer
i Emacs.

>> Lag en fil med navnet "foo" ved σ trykke C-x C-f foo <Return>.
   Sett inn litt tekst, forandre litt pσ den, og lagre "foo" ved σ
   bruke C-x C-s.  Skriv tilslutt C-x C-f TUTORIAL.no<Return>
   for σ komme tilbake til denne veiledningen.

Emacs lagrer teksten i hver av filene i et objekt kalt "buffer".  Nσr
du finner en ny fil vil det opprettes et nytt buffer i Emacs.  For σ
se en liste over eksisterende buffer i Emacs kan du trykke

    C-x C-b   Utlisting av buffrene.

>> Pr°v C-x C-b nσ.

Se hvordan hvert av buffrene har hvert sitt navn, og at de ogsσ kan ha
et filnavn pσ den filen der innholdet kommer fra.  Noen buffre er ikke
knyttet til noen fil, for eksempel bufferet "Buffer List".  Det er det
buffret som inneholder listen over buffre som ble generert med C-x
C-b.  All teksten du ser i et Emacs-vindu tilh°rer et buffer.

>> Tast C-x 1 for σ bli kvitt buffer-listen.

Hvis du gj°r forandringer i en av filene og σpner en ny fil sσ vil
ikke den f°rste filen bli lagret, men forandringene vil fortsatt vµre
i buffret.  Oppretting eller redigering av en ny fil vil ikke pσvirke
den f°rste filens buffer.  Dette er nyttig, men betyr ogsσ at du
trenger en passende mσte σ lagre den f°rste filens buffer.  Det vil
bli alt for omstendig σ skifte tilbake til det forrige buffret med C-x
C-f for sσ σ lagre filen med C-x C-s.  Derfor har vi kommandoen

    C-x s   Lagre noen buffer

C-x s sp°r for hvert enkelt buffer som har blitt forandret siden
forrige lagring om du °nsker σ lagre dette.

>> Sett inn en linje med tekst og lagre med C-x s
   Du skal nσ fσ et sp°rsmσl om du °nsker σ lagre buffret
   TUTORIAL.no.  Svar ja pσ sp°rsmσlet ved σ taste "y" (yes).


* BRUK AV MENYEN
----------------

Hvis du bruker en X-terminal vil du sikkert legge merke til menyen pσ
toppen av skjermbildet.  Via denne menyen fσr du tilgang til de mest
brukte Emacs-kommandoene, slik som "find file".  Dette er svµrt enkelt
i begynnelsen, nσr du ikke husker alle tastetrykkene som skal til for
hver av kommandoene.  Men nσr du begynner σ kjenne Emacs vil det vµre
lettere σ begynne σ bruke tastekombinasjonene.  Disse stσr rett ved
siden av menynavnet i menyen.

Legg merke til at det er mange menypunkter som ikke har en eksakt
tastekombinasjon.  For eksempel "Buffers"-menyen, som lister ut alle
tilgjengelige buffre sortert i "sist brukt"-rekkef°lge.  Du kan enkelt
skifte til et buffer ved σ finne navnet pσ det i "Buffers"-menyen og
velge det.


* BRUK AV MUSA
---------------

Nσr du kj°rer Emacs under X er det muligheter for σ bruke musen.  Du
kan plassere mark°ren ved σ trykke venstre mustast der du °nsker at
den skal vµre, og du kan markere tekst ved σ holde nede venstre
mustast mens du beveger mark°ren over teksten du °nsker σ markere.
(Eller alternativt: klikk venstre mustast i den ene enden av teksten
du °nsker σ markere, flytt muspekeren til den andre enden og bruk
Shift-klikk for σ markere teksten.)

For σ "kille" den markerte teksten kan du bruke kommandoen C-w eller
velge Cut fra "Edit"-menyen.  Legg merke til at disse *ikke* er
likeverdige.  C-w lagrer bare teksten internt i Emacs (ala C-k, som
beskrevet ovenfor), mens Cut legger ogsσ teksten i X sitt "clipboard",
der den ogsσ blir tilgjengelig for andre applikasjoner.

For σ hente tekst fra X-clipboard'et kan du bruke "Paste" fra "Edit"-
menyen.

Den midterste musknappen blir vanligvis brukt for σ velge "linker" som
er tilgjengelig i skjermbildet.  Hvis du for eksempel gσr inn i Info
(on-line dokumentasjonen til Emacs) ved σ bruke C-h i, eller "Help"-
menyen, kan du f°lge linkene ved σ trykke den midterste musknappen.
Og hvis du skriver inn et filnavn (For eksempel "Find File"), og
trykker TAB for σ fσ fram en fillisting, sσ kan du komplettere
filnavnet ved σ trykke den midterste musknappen pσ filnavnet.

Ved σ trykke h°yre musknapp vil du fσ fram en popup-meny.  Innholdet i
denne menyen er avhengig av hvilken modus du er inne i, og vanligvis
inneholder den et par av de mest brukte kommandoene slik at de blir
lett tilgjengelige.

>> Trykk h°yre mustast nσ.

Du er n°dt til σ holde knappen nede for at menyen skal vises.


* UTVIDING AV KOMMANDOSETTET
----------------------------

Det finnes mange flere Emacs-kommandoer enn det som er mulig σ tilegne
control- eller meta-taster.  For σ komme rundt dette har Emacs en "X"-
(eXtend) kommando.  Denne kommer i to utgaver:

    C-x    Tegn-utvidelse.  Etterfulgt av et tegn.
    M-x    Navngitt kommandoutvidelse.  Etterfulgt av et
        kommandonavn.

Dette er kommandoer som er generelt viktige, men som blir brukt mindre
enn de kommandoene du allerede har lµrt.  Du har allerede sett to av
dem, C-x C-f for Find, og C-x C-x for Save.  Et annet eksempel er
kommandoen for σ avslutte Emacs, som har kommandoen C-x C-c.  (Ikke
vµr redd for σ miste eventuelle forandringer du har gjort, C-x C-c vil
s°rge for at du fσr lagret de forandringene du °nsker f°r Emacs
avslutter.)

C-z er kommandoen for σ avslutte Emacs *midlertidig* slik at du kan
vende tilbake til samme Emacs senere.

Pσ systemer som tillater det vil C-z suspendere Emacs, dvs. returnere
tilbake til skallet uten σ drepe Emacs-prosessen.  I de fleste
skallene kan du fσ tilbake Emacs med kommandoen `fg', eller `%xemacs'.

Pσ systemer som ikke har implementert denne egenskapen vil C-z
opprette et skall som kj°rer under Emacs, og som gir deg sjansen til σ
kj°re andre programmer og sσ returnere til Emacs etterpσ.  Den gir
ingen eksakt avslutning av Emacs.  I slike tilfeller vil vanligvis
kommandoen `exit' returnere fra skallet og tilbake til Emacs.

C-x C-c benyttes nσr du skal avslutte Emacs.  Det er ogsσ fornuftig σ
avslutte Emacs hvis den har blitt startet opp av et mail-program,
eller andre applikasjoner, siden det ikke er sikkert at de greier σ
hσndtere suspendering av Emacs.  Under normale omstendigheter, hvis du
ikke har tenkt σ logge ut, er det bedre σ suspendere Emacs med C-z
isteden for σ avslutte.

Det finnes mange C-x kommandoer.  Her er en liste over dem du har
lµrt:

    C-x C-f        Finne fil.
    C-x C-s        Lagre fil.
    C-x C-b        Utlisting av buffrene.
    C-x C-c        Avslutte Emacs.
    C-x u        Angre.

Navngitte kommandoer er kommandoer som blir brukt mye sjeldnere, eller
kommandoer som bare brukes i bestemte modus.  Et eksempel pσ en slik
kommando er "replace-string", som globalt erstatter en tekststreng med
en annen.  Nσr du taster M-x vil Emacs komme med en prompt nederst i
skjermbildet der du skal skrive inn kommandoen du °nsker σ kj°re, i
dette tilfellet "replace-string".  Det er bare σ skrive "repl s<TAB>",
Emacs vil da fullf°re kommandonavnet.  Avslutt kommandoen med
<Return>.

Kommandoen "replace-string" krever to argumenter, tekststrengen som
skal erstattes og tekststrengen som denne skal erstattes med.  Du mσ
avslutte begge argumentene med <Return>.

>> Flytt mark°ren til den blanke linjen to linjer under denne.
   Trykk M-x repl s<Return>forandret<Return>endret<Return>.

   Legg merke til hvordan denne linjen har blitt forandret, du har
   erstattet ordet f-o-r-a-n-d-r-e-t med "endret" alle plassene der
   ordet "forandret" forekommer, etter mark°rpossisjonen.


* AUTOMATISK LAGRING
--------------------

Nσr du har gjort forandringer i en fil, men ikke lagret den, vil det
gσ tapt hvis maskinen krasjer.  Som en beskyttelse mot dette vil Emacs
periodisk lagre en "autosave"-fil for hver av filene du redigerer.
Denne filen har en # i begynnelsen og slutten av filnavnet.  Hvis du
for eksempel har en fil med navnet "hallo.c" sσ vil navnet pσ
"autosave"-filen bli "#hallo.c#".  Nσr du lagrer filen pσ vanlig mσte
vil Emacs slette unna "autosave"-filen.

Hvis maskinen krasjer kan du gjenvinne "autosave"-filene ved σ finne
filen pσ vanlig mσte (filen du redigerte pσ, ikke "auto-save"- filen)
og trykke M-x recover file<Return>.  Nσr Emacs vil ha bekreftelse
svarer du yes<Return> for σ gjenvinne "autosave"-filen.


* ECHO-OMR┼DE
-------------

Hvis Emacs ser at du skriver kommandoene langsomt sσ vil den vise dem
pσ den nederste linjen i skjermbildet i et omrσde som blir kalt "echo
area".  Dette omrσdet inneholder den nederste linjen i skjermbildet.


* MODUSLINJEN
-------------

Linjen like over echoomrσdet blir kalt "moduslinje".  Denne ser
omtrent slik ut:

--**-XEmacs: TUTORIAL.no          (Fundamental)--L773--68%--------

Denne linjen inneholder nyttig informasjon over statusen til Emacs og
teksten du redigerer pσ.

Du vet allerede hva filnavnet betyr, det er den filen du har funnet.
-NN%-- forteller den aktuelle posisjonen i teksten, dvs. NN prosent av
teksten befinner seg over toppen av skjermbildet.  Hvis toppen av
filen er i skjermbildet vil det stσ --Top-- isteden for --00%--, og
hvis slutten av filen er i skjermbildet vil det stσ --Bot--.  Hvis du
ser pσ en fil der hele teksten passer inn pσ en side vil det stσ
--All--.

Stjernene i begynnelsen av linjen forteller at det er blitt foretatt
endringer i filen siden den sist ble lagret.  Nσr du nettopp har σpnet
en fil vil det ikke stσ noe her, bare minustegn.

Den delen av moduslinjen som stσr inne i parenteser forteller hvilken
redigeringsmodus du bruker.  Standardmodusen er "Fundamental", som er
den du bruker nσ.  Det er et eksempel pσ en "hovedmodus".

Emacs har mange forskjellige hovedmoduser.  Noen av dem er tiltenkt
redigering av forskjellige programmeringssprσk og/eller typer tekst,
for eksempel Lisp mode, Text mode, ol.  Det kan bare vµre en
hovedmodus om gangen, og modusnavnet vil alltid stσ der det stσr
Fundamental nσ.

Hver hovedmodus gj°r at endel kommandoer oppf°rer seg annerledes.  Det
finnes for eksempel kommandoer for σ sette inn kommentarer i
programkode, og siden hvert programmeringssprσk har forskjellige mσter
σ angi kommentarer pσ mσ de ulike hovedmodusene sette inn disse
kommentarene pσ forskjellige mσter.  Hver hovedmodus har en kommando
som brukes for σ skifte til denne modusen pσ.  For eksempel M-x
fundamental-mode er kommandoen for σ skifte til Fundamental mode.

Hvis du skal redigere engelsk (eller norsk) tekst, slik som denne
filen, b°r du bruke "Text Mode".

>> Tast M-x text-mode<Return>.

Ingen av kommandoene du har lµrt hittil vil forandre Emacs i noe
sµrlig grad.  Men du kan legge merke til at M-f og M-b nσ behandler
apostrofer som en del av ordet.  Tidligere, i Fundamental mode,
behandlet M-f og M-b apostrofene som ordskillere.

Hver hovedmodus gj°r vanligvis smσ forandringer slik som denne, og de
fleste kommandoene gj°r det samme i hver hovedmodus, de fungerer bare
litt annerledes.

For σ fσ fram dokumentasjonen pσ den hovedmodusen du er inne i nσ kan
du trykke C-h m.

>> Bruk C-u C-v slik at denne linjen kommer nµr toppen av
   skjermbildet.
>> Trykk C-h m, og se hvordan Text mode er forskjellig fra Fundamental
   mode.
>> Trykk q for σ fjerne dokumentasjonen fra skjermbildet.

Hovedmodus blir kalt hovedmodus fordi det ogsσ finnes bimodus.
Bimodus er ikke alternativer til hovedmodus, men de modifiserer dem.
Hver bimodus kan bli slσtt av og pσ uavhenging av andre bimoduser, og
uavhengig av hovedmodus.  Derfor kan du bruke ingen bimodus, en
bimodus, eller en kombinasjon av flere bimoduser.

En bimodus som er nyttig, spesielt ved redigering av tekst, er "Auto
Fill mode".  Nσr denne er slσtt pσ vil Emacs dele linjene automatisk
hvis linjen blir for lang for σ passe inn pσ ett skjermbilde.

Du kan slσ pσ Auto Fill mode ved σ utf°re en M-x
auto-fill-mode<Return>.  Nσr denne modusen er pσ kan du slσ den av
igjen ved σ utf°re en ny M-x auto-fill-mode<Return>.  Denne kommandoen
bytter mellom av og pσ, ogsσ kalt "toggle the mode".

>> Trykk M-x auto-fill-mode<Return> nσ.  Skriv sσ inn en linje med
   "aoeu " inntil linjen deler seg.  Du er n°dt til σ putte inn
   ordskillere, fordi Auto Fill bare brekker linjen ved ordskillere.

Margen er vanligvis satt til 70 tegn, men du kan endre dette ved σ
bruke kommandoen C-x f.  Antall tegn blir gitt til kommandoen gjennom
et numerisk argument.

>> Tast C-x f med et argument pσ 20.  (C-u 20 C-x f).  Skriv sσ inn
   noe tekst og legg merke til at Emacs bryter linjer som er lengre
   enn 20 tegn.  Sett margen tilbake til 70 tegn igjen, ved σ bruke
   C-x f en gang til.

Hvis du gj°r forandringer midt i en linje sσ vil ikke Auto Fill mode
kunne reformatere linjene for deg.  For σ gj°re dette kan du taste M-q
(Meta-q) med mark°ren inne i det avsnittet du °nsker σ reformatere.

>> Flytt mark°ren inn i forrige avsnitt og trykk M-q.


* S╪KING
--------

Emacs kan utf°re s°k etter tekststrenger (grupper med sammenhengende
bokstaver eller ord) enten framover eller bakover i teksten.  Nσr du
s°ker etter tekst vil mark°ren flytte seg til den neste plassen der
tekststrengen opptrer.

S°kemetoden til Emacs er litt forskjellig fra andre s°kemetoder
implementert i de fleste andre redigeringsprogrammer pσ den mσten at
den er inkrementell.  Dette betyr at s°ket foregσr mens du taster inn
tekststrengen du skal s°ke etter.

Kommandoen for σ innlede et s°k er C-s for σ s°ke framover, og C-r for
σ s°ke bakover.  MEN VENT!  Ikke pr°v dem enda.

Nσr du taster C-s vil du legge merke til at teksten "I-search" dukker
opp i echoomrσdet.  Dette forteller deg at Emacs er inne i det som
kalles inkrementellt s°k, og venter pσ at du skal skrive inn det du
leter etter.  <Return> avslutter s°ket.

>> Trykk nσ C-s for σ starte et s°k.  Skriv sσ, en bokstav om gangen,
   ordet 'mark°r', og legg inn en pause etter hver gang du skriver en
   bokstav slik at du fσr med deg hva som skjer med mark°ren.
   Nσ har du s°kt etter ordet "mark°r" en gang.
>> Tast C-s en gang til for σ s°ke etter neste forekomst av ordet
   "mark°r".
>> Trykk nσ <Delete> fire ganger og se hvordan mark°ren beveger seg
>> Trykk <Return> for σ avslutte s°ket.

La du merke til hva som skjedde?  I inkrementell s°k pr°ver Emacs σ gσ
til den forekomsten av teksten som du har skrevet sσ langt, og uthever
det slik at du ser hvor den er.  For σ gσ til neste forekomst av ordet
'mark°r' er det bare σ taste C-s en gang til.  Hvis det ikke er flere
forekomster vil Emacs komme med et pip og en melding om at s°ket
midlertidig har feilet.  C-g vil ogsσ avbryte s°ket.

NB: Pσ noen systemer vil C-s f°re til at skjermen "fryses" og du vil
ikke vµre istand til σ utf°re noen flere kommandoer.  Dette indikerer
at en operativsystem-egenskap kalt "flytkontroll" har fanget opp
C-s'en og ikke sendt den videre til Emacs.  For σ fortsette mσ trykke
C-q.  Se da i avsnittet "Spontaneous Entry to Incremental Search" i
Emacs-manualen for rσd om hvordan dette kan avverges.

Hvis du er inne i et inkrementellt s°k og trykker <Delete> vil du
legge merke til at den siste bokstaven i s°kestrengen blir slettet og
s°ket hopper tilbake til den forrige forekomsten fra s°ket.  Hvis du
for eksempel taster "m" for σ s°ke etter den f°rste forekomsten av
"m", og sσ trykker "a" sσ vil mark°ren bevege seg til f°rste forekomst
av "ma".  Trykk nσ <Delete>.  Dette fjerner "a" fra s°kestrengen, og
mark°ren beveger seg tilbake til den f°rste forekomsten av "m".

Hvis du er midt i et s°k og trykker en control- eller meta-kombinasjon
(med et par unntak: tegn som blir brukt under s°kingen, slik som C-s
og C-r), vil s°ket avbrytes.

C-s starter et s°k som leter etter enhver forekomst av s°kestrengen
ETTER mark°rposisjonen.  Hvis du skal s°ke etter en streng tidligere i
teksten mσ du bruke C-r.  Alt vi har fortalt om C-s fungerer ogsσ for
C-r, bortsett fra at retningen pσ s°ket er i motsatt retning.


* FLERE VINDUER
---------------

En av egenskapene til Emacs er at du kan vise flere en et buffer pσ
skjermen samtidig.

>> Flytt mark°ren til denne linjen og trykk C-u 0 C-l

>> Tast nσ C-x 2, som vil f°re til at skjermen deles i to vinduer.
   Begge vinduene viser denne veiledningen.  Mark°ren stσr i det
   °verste vinduet.

>> Tast C-M-v for σ "scrolle" det nederste vinduet.
   (Hvis du ikke har Meta-tasten trykker du ESC C-v.)

>> Tast C-x o ("o" for "other") for σ flytte mark°ren til det
   nederste vinduet.

>> Bruk C-v og M-v i det nederste vinduet for σ flytte deg opp og ned
   i teksten.  Fortsett σ les denne anvisningen i det °verste vinduet.

>> Tast C-x o igjen for σ flytte mark°ren tilbake til det °verste
   vinduet.  Mark°ren i det °verste vinduet stσr pσ samme plass som
   det gjorde f°r du forlot det.

Du kan fortsette σ bruke C-x o for σ bytte mellom de to vinduene.
Hvert av vinduene har sin egen plassering av mark°ren, men det er bare
ett av vinduene som viser den.  Alle redigeringskommandoer fungerer pσ
det vinduet mark°ren er synlig i.  Vi kaller dette vinduet det valgte
vinduet, eller "selected window".

Kommandoen C-M-v er nyttig nσr du redigerer tekst i et vindu og bruker
det andre vinduet for referanser.  Da kan du kan ha mark°ren i det
samme vinduet hele tiden og du kan bruke C-M-v for σ flytte deg i det
andre vinduet.

C-M-v er et eksempel pσ en CONTROL-META-kombinasjon.  Hvis du har
META-tast holder du bσde CTRL og META nedtrykt mens du trykker v.  Det
er ikke n°ye hvilken av tastene CTRL og META som trykkes f°rst, fordi
begge fungerer slik at de "modifiserer" de andre tastene du trykker.

Hvis du ikke har META-tasten, og bruker ESC isteden, er rekkef°lgen
viktig.  Du mσ trykke ESC etterfulgt av CTRL-v, CTRL-ESC v vil ikke
fungere.  Dette er fordi ESC er et tegn for seg selv, og fungerer ikke
som "modifikator".

>> Tast C-x 1 (i det °verste vinduet) for σ bli kvitt det nederste
   vinduet.

(Hvis du hadde tastet C-x 1 i det nederste vinduet ville det °verste
forsvunnet.  Tenk pσ denne kommandoen som "Behold bare et vindu, det
som mark°ren stσr i.")

Du er ikke n°dt til σ ha samme buffer i begge vinduene.  Du kan bruke
C-x C-f for σ finne en ny fil i et av vinduene, det andre vinduet
forblir uforandret.  Du vil merke at vinduene er helt uavhengige.

Her er en annen mσte σ bruke to vinduer til σ vise to forskjellige
filer:

>> Tast C-x 4 C-f etterfulgt av et filnavn.  Avslutt med <Return>.
   Den nye filen vil da dukke opp i det nederste vinduet.  Mark°ren
   blir ogsσ flyttet dit.

>> Tast C-x o for σ gσ tilbake til det °verste vinduet, og C-x 1 for σ
   bli kvitt det nederste igjen.


* REKURSIVE REDIGERINGSNIV┼ER
-----------------------------

Noen ganger kommer du inn i noe som blir kalt "recursive editing
level".  Dette blir indikert med hakeparenteser i moduslinjen, og vil
omringe parentesene rundt hovedmodusen.  For eksempel vil det da stσ
[(Fundamental)] istedenfor (Fundamental).

For σ komme ut av "recursive editing mode" trykker du ESC ESC ESC.
Dette er en generell "kom seg ut" kommando.  Du kan ogsσ bruke den for
σ bli kvitt ekstra vinduer og for σ komme deg ut av minibuffret.

>> Tast M-x for σ komme inn i minibuffren.  Tast sσ ESC ESC ESC for σ
   komme ut.

Du kan ikke bruke C-g for σ komme ut av "recursive editing mode".
Dette er fordi C-g blir brukt for σ avbryte kommandoer og argumenter
INNENFOR "recursive editing level".


* HVORDAN FINNE MERE HJELP
--------------------------

I denne veiledningen har vi pr°vd σ inkludere akkurat nok informasjon
til at du kan begynne σ bruke Emacs.  Det er sσ mange muligheter i
Emacs at det ville vµrt umulig σ forklare her.  Men du °nsker sikkert
σ lµre mer om Emacs siden den har mange nyttige egenskaper.  Emacs
tilbyr kommandoer for σ lese dokumentasjonen om Emacs-kommandoer.
Disse "hjelp"-kommandoene starter med tastekombinasjonen Control-h,
som blir kalt "the Help character".

For σ bruke denne hjelpen taster du C-h etterfulgt av et tegn som
forklarer hva du vil ha hjelp om.  Hvis du virkelig har rotet deg bort
kan du taste C-h ? for at Emacs skal vise hvilken hjelp som er
tilgjengelig.  Hvis du har tastet C-h og bestemmer deg for at du ikke
vil ha noen hjelp sσ kan du taste C-g for σ avbryte.

(Pσ noen servere er C-h rekonfigurert.  Dette skal vanligvis ikke
gj°res, og hvis det er det sσ klag til systemadministratoren.  Imens
kan du bruke M-x help<Return> istedenfor.)

Den mest grunnleggende hjelp-funksjonen er C-h c.  Tast C-h, en "c" og
en kommandosekvens.  Emacs vil da komme med en beskrivelse av denne
kommandoen.

>> Tast C-h c Control-p.
   Meldingen skal da bli noe slik som

    C-p runs the command previous-line

Dette forteller navnet til funksjonen.  Funksjonsnavn blir stort sett
brukt for σ spesialtilpasse og utvide Emacs.  Men siden
funksjonsnavnet er valgt for σ indikere hvilken kommando den utf°rer
kan de ogsσ fungere som en enkel dokumentasjon, nok for σ minne deg pσ
kommandoer du allerede har lµrt.

Flertegnskommandoer, slik som C-x C-s og (hvis du ikke har META, EDIT
eller ALT tast) <ESC>v, er ogsσ tillatt etter C-h c.

For σ fσ mere informasjon om en kommando kan du bruke C-h k isteden
for C-h c.

>> Tast C-h k Control-p.

Dette vil komme med en dokumentasjon pσ funksjonen og navnet i et eget
vindu.  For σ avslutte hjelpvinduet kan du trykke q.

Her er flere nyttige C-h opsjoner:

   C-h f    Beskrive en funksjon.  Du skriver inn funksjonsnavnet.

>> Pr°v σ tast C-h f previous-line<Return>.
   Dette vil skrive ut informasjonen Emacs har om funksjonen som
   implementerer C-p kommandoen.

   C-h a    Apropos.  Vil liste ut alle funksjoner og variabler
        som s°kestrengen angir.  Kommandoer som kan bli utf°rt
        med Meta-x blir markert med en stjerne (*) til venstre
        for funksjonsnavnet.

>> Tast C-h a newline<Return>.

Dette vil fσ fram en liste over alle funksjoner og variabler der
"newline" inngσr i navnet.  Du kan trykke <Return> eller klikk den
midterste musknappen for σ finne ut mere om en funksjon eller
variabel.  Trykk `q' for σ avslutte.


* TIL SLUTT
-----------

Husk at C-x C-c vil avslutte Emacs permanent.  For σ gσ midlertidig
til et skall, slik at du senere kan komme tilbake igjen, bruker du
C-z.  (Under X vil dette minimere Emacs.)

Denne veiledningen er laget for at den skal vµre forstσelig for nye
brukere, sσ hvis det er noe som er uklart holder det ikke σ synes synd
pσ seg selv: send en mail og klag!


KOPIERING / DISTRIBUSJON
------------------------

Denne veiledningen stammer fra en hel rekke Emacs-veiledninger, og den
f°rste ble skrevet av Stuart Cracraft for den originale Emacs.  Ben
Wing oppdaterte veiledningen for X Windows.  Martin Buchholz og Hrvoje
Niksic la til endringer for XEmacs, og Stig Bj°rlykke oversatte den
til norsk.


This version of the tutorial, like GNU Emacs, is copyrighted, and
comes with permission to distribute copies on certain conditions:

Copyright (c) 1997, Stig Bj°rlykke.

   Permission is granted to anyone to make or distribute verbatim copies
   of this document as received, in any medium, provided that the
   copyright notice and permission notice are preserved,
   and that the distributor grants the recipient permission
   for further redistribution as permitted by this notice.

   Permission is granted to distribute modified versions
   of this document, or of portions of it,
   under the above conditions, provided also that they
   carry prominent notices stating who last altered them.

The conditions for copying Emacs itself are more complex, but in the
same spirit.  Please read the file COPYING and then do give copies of
GNU Emacs to your friends.  Help stamp out software obstructionism
("ownership") by using, writing, and sharing free software!